Hver dag spiser vi lunsj og middag sommen med ca. 300 mennesker fra ulike deler av verden. Da vi kom hit sa de at vi lever som en stor familie sammen her, og jeg tenkte, hallo , over tre hundre mennesker, så mange ulike folkeslag og språk, det holder ikke. Tror ikke så mye på det med familie nei. Men det rare er, uansett hvem vi havner på bord med, så er det så åpne og trivelige mennesker. Er veldig imponert og ydmyk i møte med unge mennesker som stoler slik på Gud, som ønsker å gi seg selv til å tjene Ham. De er så interresert, så positive, og te tenker og oppfører seg på en måte som ja, gjør noe med meg. Som vi har skrevet før har vi arbeidstjeneste to ganger til dagen, om morgenen, (det varierer hva det er, vasking, oppvask, stovtørking,forberedelser til lunsj osv...) og for min,Birte sin del hagearbeid. Og det er når vi arbeider sammen jeg får innblikk i mange sine liv. Og lar meg berike. Det er mye latter og artige påfunn. Hver dag får vi noen herlige gode klemmer av Jason, en lang, trivelig og åpen ungdom fra USA, ja, Bjørn får sin daglige massasje av ham.
Og fødselsdagene blir virkelig feiret med dekket bord og en lang og høylytt fødselsdagssang med koppene (plastikkglassene) flyvende opp og ned i luften som en avlutning.
Å bo sammen og være sammen i en slik atmosfære av fred og kjærlig er noe jeg unner alle.
Vi bor veldig enkelt, og det er utrolig hvor godt vi har det uten alle våre duppeditter og ting og tang. Vi er jo heldige som ikke trenger å tenke matlaging, det er mye tid spart i å slippe innkjøp og forberdelser av mat.(bortsett frokost da, men det går mye i havregrøt,nam,nam og musli.)
Hver uke er det et forskjellig tema som det blir undervist i. Vi har hatt om Guds farshjerte, om å leve i enhet, felleskap, Guds karakter, tilgivelse, høre Guds stemme, bønn og lovsang, og neste uke forberedelser til outreach til Papa Ny Guinea. Det har slått meg flere ganger: "Går det an å være så heldige som oss, sammen i en herlig klasse og utrolig god undervisning." Og alt dette får vi billig fordi at de som driver dette og underviser oss ikke får betalt for det - de får ikke lønn. De må selv betale for å være her. En helt annen måte å leve og tenke på enn det de fleste av oss er vant med. Men vi ser at de stoler på Gud, og vi ser at det virker...........
Når vi nå skal til Papa Ny Guinea har Bjørn og jeg alt vi trenger for reisen, men ikke alle er i samme situasjon som oss. Vi er sammen med folk som har solgt alt de eier for å komme hit for å gå ut i misjon. Og de har ikke det de trenger til turen. Vi lever så tett sammen, vi er blitt så glade i de at vi føler nesten det er oss selv som mangler pengene. Så kom jeg på at jeg kunne skrive om det i denne bloggen, og hvis noen kjenner at de har lyst å gi et håndslag til dem, kan de sette inn noen kroner på 3250 11 12819 og merke det med PNG (Papa Ny Guinea).
Kjære alle sammen.